Lesing på papir bidrar til bedre konsentrasjon, ordforråd og hukommelse. Derfor er det viktig at vi bevarer langlesing, og at skoler og skolebiblioteker fortsetter å motivere elever til å lese papirbøker og setter av tid til dette i opplæringen.
Forskning viser at papir er det beste mediet for lesing av lengre tekster. Særlig når du skal forstå og huske innholdet. Lengre informasjonstekster er helt klart best å lese på papir. Lesing av lange tekster er uvurderlig for en rekke kognitive funksjoner og ferdigheter, som konsentrasjon, utvikling av ordforråd og hukommelse. Derfor er det viktig at vi bevarer og dyrker langlesing som én av mange lesemåter og -formål.
4 års forskning med forskere fra hele Europa
De siste fire årene har en gruppe på nesten 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap fra hele Europa forsket på hvordan digitalisering påvirker måtene vi leser på. Papir og skjerm innbyr til ulike former for bearbeiding av tekst. Hvis skolebøker byttes ut med digitale teknologier uten grundig utviklede digitale læringsverktøy og – strategier kan det føre til en tilbakegang i utviklingen av barns leseforståelse og begynnende ferdigheter i kritisk tenkning.
Viktige funn i forskningen:
- Individuelle forskjeller i ferdigheter, evner og forutsetninger danner distinkte læringsprofiler, som påvirker barns evne til å bruke og lære av digitale versus trykte kilder.
- Digitale tekster gir gode muligheter til å skreddersy tekstpresentasjon etter individuelle preferanser og behov, men digitale teknologier innebærer også utfordringer. Det er større sannsynlighet for at lesere overvurderer egen forståelse når de leser digitalt enn når de leser på papir, særlig når de er under tidspress, noe som fører til mer skumlesing og lavere konsentrasjon om innholdet.
- En meta-analyse bestående av 54 studier med mer enn 170 000 deltakere viser at forståelsen av lange, informative tekster er bedre når man leser på papir enn når man leser på skjerm, særlig når leseren er under tidspress. Det ble ikke observert noen forskjeller for
narrative tekster. - I strid med forventningene til «digitalt innfødte» har slike negative effekter ved lesing på skjerm sammenlignet med papir økt snarere enn minsket over tid, uavhengig av aldersgruppe og tidligere erfaring med digitale medier/teknologier.
- Den kroppslig situerte kognisjonen (dvs. hvordan og hva vi lærer, vet og kan avhenger av kroppen og hjernen i samspill) kan bidra til forskjeller mellom lesing på papir og lesing på skjerm når det gjelder forståelse og hukommelse. Denne faktoren er undervurdert av både lesere, pedagoger og forskere. Disse funnene er konsistente med forskning fra land utenfor Europa. På bakgrunn av disse funnene har vi formulert følgende anbefalinger:
Anbefalinger videre:
- Det må gjennomføres systematiske og grundige studier av betingelsene som fremmer læring og forståelse, og av omstendighetene som hindrer dette, både i trykte og digitale medier.
- Elever bør lære strategier de kan bruke for å mestre dybdelesing og andre komplekse leseprosesser på digitale enheter. Videre er det viktig at skoler og skolebiblioteker fortsetter å motivere elever til å lese papirbøker og setter av tid til dette i opplæringen.
- Lærere og andre pedagoger må gjøres oppmerksomme på at utskiftning av trykte bøker, papir og blyant til fordel for digitale teknologier i grunnskolen ikke er et nøytralt valg. Hvis det ikke følges av grundig utviklede digitale læringsverktøy og – strategier, kan det føre til en tilbakegang i utviklingen av barns leseforståelse og begynnende ferdigheter i kritisk tenkning.
- Egnede tiltak er nødvendig for å utvikle bedre retningslinjer for innføring av digital teknologi, særlig i skolen, men også mer generelt. I skolesammenheng gjelder dette for eksempel forskningsbasert opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter (velge ut, håndtere, vurdere og integrere informasjon som finnes digitalt). Slike digitale ferdigheter kan brukes i mange sammenhenger, for eksempel i håndteringen av offentlig informasjon.
- Pedagoger, leseeksperter, psykologer og teknologer bør samarbeide om å utvikle digitale verktøy (og tilhørende programvare) som bygger på innsikt fra forskning på lesing av digitale og trykte materiale, som også tar høyde for den rollen kroppslig situert kognisjon spiller i lesing.
- Videre forskning på digitalt opplæringsmateriell bør innebære økt samarbeid mellom utviklere av teknologi og forskere innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag for å legge til rette for fordomsfri og evidensbasert offentlig debatt om digitaliseringen
