Pantone, Toyo, HKS, Goe, Pantone Matching System, Solid, Metallic, Bridge, Pastel, Process, Plus Solid, Plus Premium Metallics, Plus Pastels&Neons, Coated, Uncoated, CMYK, L*a*b, chips, formula, Sticks……forvirret?

Hverken Adobe eller Pantone har gjort det spesiellt brukervennlig å jobbe med spot-farger. I kommersiell ark-offset produksjon har det vært Pantone Matching System (PMS) som stort sett har vært brukt. I Indesign baserer denne seg på noen definerte CMYK-verdier og er heldigvis utdatert og erstattet av Pantone Matching System Plus® som er L*a*b basert.

Pantone Plus serien (PMS)

De nye utgavene av PMS er basert på L*a*b verdier. Dette betyr blandt annet at dersom vi ønsker å ta utgangspunkt i en PMS-farge for CMYK-produksjon vil kuløren bli konvertert til InDesign-dokumentets ICC-profil. Tidligere PMS var som standard basert på fastsatte CMYK-verdier og gav med andre ord ulike resultater for ulike CMYK-produksjoner.
Merk at dersom du jobber med de gamle bibliotekene er det fortsatt mulig å bruke L*a*b verdier. I «Ink Manager» kan vi huke av for «Use Standard Lab Values for Spots». Dette vil gi deg en langt mer presis farge.

BRUK KUN SPOT FARGER DERSOM DU FAKTISK SKAL PRODUSERE DEM SOM EN EGEN SEPARASJON!

PMS til CMYK

Dersom vi skal produsere med CMYK-farger, men fortsatt ønsker å bruke PMS-biblioteket i design-fasen er det viktig å konvertere eventuelle spot farger til CMYK før vi lager PDF. Ikke alle PMS-farger kan gjenskapes direkte i CMYK så man være forsiktig med valgene.