Generelt om farger

Merkur Grafisk forholder seg til standard farger.
Det vil si at vi følger ISO 12647-2 for trykk, ISO 3664 for betrakningslys, ISO 12646 for skjermprøvetrykk og ISO 12647-7 for prøvetrykk.

Hva betyr dette for deg?

Ved å benytte standard trykkfarger og prosesser kombinert med vår kunnskap vil du få en trygg og forutsigbar produksjon. Vi kan hjelpe deg til å få en korrekt kalibrert skjerm, oppsett for prosessering av filer og digitale prøvetrykk. Dette vil gi deg forutsigbarhet som igjen er nøkkelen til et optimalt resultat på trykk.

Vi i Merkur Grafisk jobber kontinuerlig for å oppnå best mulig kvalitet på de produktene som produseres hos oss. En av forutsetningene for å lykkes er å ha gode rutiner og kontroll på alle leddene i prosessen. Fra et bilde blir tatt til det trykkes blir det behandlet av fotografen, skalert av designeren, prosessert i for eksempel InDesign og overført til trykkeriet.

Har man i forkant tenkt på hvilket papir det skal trykkes på eller med hvilken teknologi det skal trykkes med?

Etter overføring og prosessering av filen er det mange faktorer som spiller en rolle for sluttresultatet: Trykkmaskin, papirtype, farge, fuktighet, temperatur, måleinstrumenter osv. Ved å kontakte oss og benytte våre ISO sertifiserte rutiner vil du bli overrasket over hvor enkelt det kan gjøres og hvor bra resultatet vil bli.

Litt om toleranser

Når fire farger skal plasseres i punkter a noen micron-størrelse, i 1/100-mm presisjon på begge sider av et ark i en hastighet av 12 000 ark/time forstår vi at vi toleranser er noe vi må akseptere. Det gjelder å lære seg hva som er akseptable toleranser og prøve å ta mest mulig hensyn til de praktiske utfordringene som er tilstede i grafisk produksjon.

L*a*b (Lightness A og B)

Farger måles i Lab-verdier som bygger på hva menneskøyet klarer å oppfatte av farger. I motsetnign til f.eks CMYK eller RGB-verdier definerer L*a*b en faktisk kulør.

De to horisontale aksene A og B beskriver fargetonen. A går fra rød til grønn og B fra blå til gul. Den vertikale aksen, L beskriver lyshetsgraden og går fra 0-100 hvor 100 er hvitt og 0 er svart. Dette betyr at en farge som er grønn aldri vil kunne være rød samtidig. Det samme gjelder for gul og blå. 
Enhver farge øyet kan se beskrives av de tre koordinatene L, A og B.

RGB (Red, Green, Blue)

Disse fargene er lys og mao. ikke fysiske farger vi kan ta på (en additiv fargeblanding). 
En blanding av alle tre gir hvitt lys. Digitale kameraer gjør opptak i RGB-farger.
 RGB-farger må konverteres til trykkfargene CMYK før trykk og Adobe RGB 1998.icc er et godt utgangspunkt for CMYK-produksjon.

CMYK (Cyan, Magenta, Yellow, Key)

Dette er primærfargene for en trykkmaskin. Sekundær farger oppnår vi ved å blande f.eks Cyan og Yellow, dette vil gi det vi kaller sekundær grønn. Nyanser av CMYK-fargene bygges så opp av rasterteknologi.
CMYK trykkfarger har etterhvert blitt standardisert for at de ulike leverandørene skal produsere de samme kulørene (ISO 2846-1).
Det er viktig å forstå at CMYK-verdier ikke er noen farge før man simulerer dem under en ICC-profil. ICC-profilen beskriver nemlig hvordan disse verdiene skal se ut.
CMYK er en subtraktiv fargeblanding.

CMYK regnes som standard trykkfarger, men det er mulig å trykke tilleggsfarger i PMS

PMS (Pantone Matching System)

Enkelt forklart er dette ferdig miksede farger ala et fargekart fra Jotun.
Mange velger å jobbe med slike farger for så å konvertere dem til CMYK før trykking. Dette kan gi uønskede sluttresultater da ikke alle PMS-farger kan gjengis korrekt i CMYK-farger.
Ved å bruke fargens L*a*b-verdier og softproofing oppnås forutsigbarhet.

Raster (Halftone Screen)

Farger som ikke ligger i 100% av primærfargene bygges opp av rastermønster. Dvs. små punkter i ulike størrelser og vinkler som ligger sammen og danner fargenyanser og skygger.

Fargeomfang (Color Gamut)

Med dette mener vi hvor mange fargenyanser en enhet (f.eks. printeren eller skjermen din) klarer å gjenskape.
I trykksammenheng vil dette variere stort mellom de forskjellige papirkvalitetene. Det er derfor viktig å jobbe under riktig ICC-profil da denne beskriver nettopp hvor mange farger du har å jobbe med.

Punktstigning (Dot Gain)

Alle trykkmaskiner har punktstigning. Dette forekommer i overførelsen av farger til papiret. Rasterpunktet øker altså i størrelse.
Punktstigningen for den maskinen du skal trykke på og hvordan den påvirker farger vil du se dersom du jobber under riktig ICC-profil.

Fargetilpasning (Render intent)

Fargenyanser som befinner seg utenfor fargerommet til enheten man skal bruke må tilpasses.
Eksempel kan være en kraftig saturert grønnfarge i Adobe RGB 1998.icc, denne vil ikke kunne gjenskapes direkte i ark-offset og må derfor tilpasses.
De to vanligste måtene å gjøre dette på kalles relativ kolorimetrisk og perseptuell.

Relativ Kolorimetrisk tilpasning

Denne metoden vil reprodusere alle farger som befinner seg innenfor fargeomfanget. Farger som ligger utenfor vil bli klippet inn til den nærmeste reproduserbare fargenyansen.
Ved en ren reproduksjon eller der vi vil gjøre minst mulig endringer vil dette være anbefalt tilpasning-metode.

Perseptuell tilpasning

Målet med perseptuell er å gjengi bildet så pent så mulig uten å sette krav til nøyaktig gjengivelse. Med denne metoden vil så å si alle farger endres.
Farger utenfor fargeomfanget vil bli komprimert inn. Spesielt når vi skal ut på små fargerom som ubestrøket papir vil perseptuell gi gode resultater.